5 vanlige helseutfordringer hos eldre du bør vite om

Å bli eldre er ikke alltid lett. Kroppen endres og sinnet påvirkes. Noen tilstander er ganske vanlige, og både pårørende og eldre bør kjenne til disse. Les mer for å bli kjent med 5 vanlige helseutfordringer hos eldre.

lege hjem til mann med stokk
Det kan være fyr i peisen, selv om det er snø på taket!

Innen 2050 vil andelen mennesker over 60 år dobles. Dette er rett og slett et resultat av at vi lever lenger. Det høres flott ut, gjør det ikke? Og det er det for så vidt også, så lenge disse ekstra leveårene innebærer god helse og høy livskvalitet. Derfor er kunnskap om eldrehelse viktigere enn noen gang, og vi har samlet råd om fem ulike sykdommer og tilstander du bør kjenne til:

  1. Kroniske sykdommer
  2. Demens
  3. Depresjon
  4. Hoftebrudd/lårhalsbrudd
  5. Redusert syn og hørsel

 

1. Kroniske sykdommer

De fleste kroniske sykdommer øker med alderen. Mer kunnskap om sykdommer og nyere medisiner gjør at flere overlever den akutte fasen av sykdom, men til gjengjeld lever med kroniske sykdommer som diabetes, nyresykdom og hjertesvikt. Ofte kommer de kroniske sykdommene heller ikke alene. Mange eldre er det vi kaller for «multimorbide». Dette betyr at de har flere kroniske sykdommer samtidig.

Hjemmelegenes tips: Flere sykdommer betyr ofte flere medisiner å holde styr på. Plutselig må et medikament byttes ut eller en dose justeres. Da kan det være vanskelig å holde oversikt. Et godt tips for den eldre kan være å enten skrive alt ned selv eller få en oppdatert medisinliste fra legen, slik at man har en fasit å titte på om det går litt i surr. Med flere sykdommer, er det ofte også flere ting man lurer på. Mange er så opptatt med å lytte til hva legen sier, at man helt glemmer sine egne spørsmål. Da kan det være også være lurt å ha skrevet ned spørsmålene sine på forhånd og ha det klart når legen er tilstede.

 

2. Demens

Med alderen skjer det noe med hvordan hjernen fungerer. Mange eldre kan nok kjenne seg igjen i at det blir vanskeligere å lære nye ting. Hukommelsen er kanskje ikke som den en gang var. Dette er vanlig. Om det derimot blir så alvorlig at det går ut over funksjonen i hverdagen, kan det være en demenstilstand. Selv om demens blir vanligere med økende alder, så er det ikke en naturlig del av aldringen.

Alzheimers sykdom er den vanligste undergruppen av demens blant eldre. Vansker med å huske ting er ofte det første sykdomstegnet. Deretter skjer det en gradvis forverring av hukommelse, tankevirksomhet, problemløsing og språk. Etter en tid vil de fleste ha behov for hjelp til hverdagslige gjøremål, slik som matlaging og å betale regninger.

Dessverre finnes det ingen kur for Alzheimers. Men det finnes behandling som kan bedre plagene som følger sykdommen, og som kan utsette sykdomsutviklingen noe. Vanlige symptomer ved Alzheimers sykdom er vansker med å sove, angst, sinne, depresjon og en «indre uro». Siden symptomene varierer mye fra person til person, vil også behandlingen være individuell.

Hjemmelegenes tips: Det er flere praktiske råd som kan lette hverdagen for de med demens. Demens vil ofte gi en ubehagelig følelse av forvirring. Å holde orden rundt seg, fjerne gjenstander som forvirrer, bruke sjekklister, ha kjente omgivelser, regelmessighet og rutiner kan hjelpe til å redusere denne forvirringen. Bruk av merkelapper, å skrive dagbok og å ha godt synlige kalendere og klokker kan også hjelpe.

For de pårørende vil kunnskap om demenssykdom gjøre det lettere å takle utfordringene. Når en demenssykdom gjør seg gjeldende, er det ofte frustrerende, utfordrende og vanskelig for de pårørende å vite hvordan man skal håndtere situasjonen. Da vil kunnskap kunne bidra til både forståelse og tålmodighet. Kommunikasjonen er spesielt viktig – lette ord og korte setninger, samt sakte og tydelig tale vil gjøre det lettere for pårørende og den syke.

 

3. Depresjon

Depresjon er vanligere ved økende alder, akkurat som demens. Men heller ikke dette er en normal del av aldringen. Depresjon hos eldre er både underdiagnostisert og underbehandlet.

Det er flere grunner til depresjon er vanlig i den eldre befolkningen. Fysiske endringer i hjernen, med endret blodforsyning eller endring i hjernens signalstoffer, øker risikoen for depresjon. Ikke minst sosiale faktorer som sorg ved tap av nære venner eller familie, ensomhet, tap av funksjon grunnet sykdom, eller tanken på at mange av de store hendelsene i livet ligger bak en.

Heldigvis er det hjelp å få. Legen vil forsøke å finne ut om depresjonen kan skyldes en underliggende sykdom eller bruk av enkelte medisiner. I så fall vil behandlingen rettes mot årsaken. Hvis ikke depresjonen skyldes medisiner eller annen sykdom, vil man ha flere behandlingsmuligheter. De vanligste er samtaleterapi, antidepressive medisiner, elektrosjokkbehandling eller lysbehandling. Oftest vil man kombinere flere typer behandlinger, for eksempel samtaleterapi og medikamenter.

Hjemmelegenes tips: Midt oppe i en depresjon kan det meste se mørkt ut. Kanskje ser man ingen vei ut, men med behandling og selvhjelp er det lys i enden av tunnelen. Fysisk aktivitet kan hjelpe, og selv en kort gåtur om dagen er bedre enn ingenting. Kanskje finnes det et eldresenter i nærheten som man kan gå til? Der vil man kunne finne både informasjon, fellesskap og aktiviteter. Det finnes også flere kilder til selvhjelp, både i form av bøker og nettressurser – spør gjerne legen eller eldresenteret. Ofte er det til stor hjelp å snakke med noen om tanker og bekymringer, enten det er lege, familie eller bekjente som føles mest naturlig.

 

4. Hoftebrudd/lårhalsbrudd

Nesten 10 000 personer får hoftebrudd i Norge hvert år. De fleste av disse er eldre. Det er det flere grunner til. Når man eldes reduseres muskelmassen, og man mister styrke og fleksibilitet. Mange vil også få dårligere balanse. Dette øker «falltendensen». Aldring gjør også at bentettheten i skjelettet reduseres, og man kan få det som heter «osteoporose» eller «benskjørhet». Dette forklarer hvorfor eldre oftere får hoftebrudd ved fall, mens de yngre oftest slipper unna med noen blåmerker.

Et hoftebrudd må som regel opereres. Det kan derfor være starten på en lang periode med immobilisering. Denne immobiliseringen øker risikoen for blodpropp, lungebetennelse og trykksår. Slike komplikasjonene medfører at 1 av 5 dør innen ett år etter et hoftebrudd.

Hjemmelegenes tips: Regelmessig fysisk aktivitet er det viktigste man gjør, og gåturer gir fin effekt. Det fremmer muskelstyrke og stabilitet, og forebygger benskjørhet. På vinteren bør man bruke piggsko eller brodder, selv på en liten tur på butikken. I tillegg til mosjon, vil kalsiumrik kost sammen med D-vitaminer forebygge benskjørhet og fremme et sterkt skjelett.

 

5. Dårlig syn og hørsel

Det er ikke bare muskel- og benmasse som reduseres med alderen. Syn og hørsel blir også dårligere. Sansetapet kan variere mye fra person til person. Hos de som får svært dårlig syn eller hørsel, eller kombinasjonen av disse, kan sansetapet føre til dårlig livskvalitet med blant annet depresjon, irritabilitet, humørsvingninger og isolasjon.

Svekket syn kan ha flere årsaker. Når man blir eldre, blir linsen i øyet og de små øyemusklene stivere. Dette gir vanskeligheter med å se skarpt, og er helt vanlig ved aldring. Dybde- og fargesynet, svekkes også. I noen tilfeller kan det være spesifikke øyesykdommer som gir svekket syn. Dette gjelder blant annet grønn stær, grå stær og AMD (aldersbetinget makula degenerasjon).

Svekket hørsel kan også ha flere årsaker. Ved økende alder, vil det skje en endring i ørets sneglehus (cochlea). Det resulterer oftest i vanskeligheter med å høre konsonanter som t, f, p, s og k, og dette er vanlig. Lydnivået – styrken – svekkes også. Andre årsaker til hørselstap kan være støy, skader eller rett og slett ørevoks som tetter til øregangen. Det er heldigvis lett å fjerne for en erfaren lege. 

Hjemmelegenes tips: Det aldersrelaterte synstapet kan behandles på flere måter. Briller vil være til god hjelp for de aller fleste. God belysning og fysisk tilrettelegging der man bor kan være lurt. Kanskje kan det også være lurt å ha med seg et forstørrelsesglass i lommen? For de spesifikke øyesykdommene er det spesifikk behandling som må til, som operasjon eller medikamenter.

Ved hørselstap vil noen enkle grep kunne hjelpe. For noen vil hørselen være så svekket at det kan være aktuelt med høreapparat. For andre med lett redusert hørsel finnes det teknikker som pårørende kan bruke for å bedre kommunikasjonen: Å snakke langsomt og tydelig, å stå ansikt til ansikt under samtale, kun snakke én av gangen samt unngå bakgrunnsstøy, vil lette kommunikasjonen.

 

Hold fortet, hjelpen er på vei.

«Eldre» er en svært sammensatt gruppe. Noen har god helse og klarer seg fint selv, mens andre har utfordringer i hverdagen og kan trenge litt hjelp for å få ting til å gå rundt. Hjemmelegene hjelper mange «eldre», hver eneste dag. Vi har pasienter på 94år, som bestiller et hjemmebesøk helt på egenhånd, når de trenger det. Vår eldste pasient er 104 år, og mange ganger er det en datter, sønn eller annen pårørende som tilkaller oss. For mange er det trygt og godt å vite, at man kan få en lege hjem på dag, kveld eller helg. For slik var det jo før i tiden – legen kom hjem. Nå kommer legen hjem igjen – hold fortet, hjelpen er på vei!

Hold fortet

Tiden for å dra til legen er over. Våre leger kommer hjem til deg når det trengs, eller hjelper deg via mobilen. Fordi det er bedre. Med Hjemmelegene har du alltid en erfaren lege «i nabolaget».

Les mer om hjemmebesøk
Andrea Kvam

Andrea Kvam (e-post)

Legestudent og skribent for Hjemmelegene

Finn ledig time

Vi er nå tilgjengelige i store deler av Østlandet og Rogaland. Østlandet: Oslo, Bærum, Asker, Drammen, Lillestrøm, Ski, Moss, Drøbak, Askim og Tønsberg. Rogaland: Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg.👩‍⚕

Dekningsområde i stor Oslo