Seks myter om kosthold og vektreduksjon

«Nytt år, nye muligheter», «new year, new me» og sånn fortsetter det både på sosiale medier, i aviser og på tv. Vi har så vidt vendt oss til å skrive 9-tallet på slutten av årstallet, og mange har akkurat kommet i gang med nyttårsforsettene sine. Bedring av kosthold og vektreduksjon er populære løfter.

kvinne spiser sandwich
Du får smøre på brødskiva di sjøl (men ikke dropp frokosten)

Nytt år handler ofte om bedre kosthold, mer trening og sunnere livsstil. Mange føler at de starter med blanke ark og kan legge alt som har skjedd frem til nå bak seg. For mange blir dette året bedre enn det forrige, for andre blir det nok ganske likt som en del andre år og for noen blir det kanskje ikke helt det de hadde håpet på.

Vi i Hjemmelegene er opptatt av folks helse og vi heier på alle som kommer seg opp og ut, alle som hviler når det trengs, alle som koser seg i ny og ned, og alle som får i seg den energien de behøver for å mestre hverdagen. Gjennom jungelen av tips og triks hva gjelder kosthold så er det ikke alltid så lett å navigere seg frem til hva som faktisk stemmer. Vi har fått hjelp av dyktige klinisk ernæringsfysiologer fra Roede til å få rede på noen velkjente myter om det vi får i oss, og håper det er til hjelp.

Vi har også skrevet om seks pinlige sykdommer du garantert har googlet!

Myte 1: Vil du ned i vekt er det like greit å kutte ut frokosten.

De som forsker på dette er ikke helt enige her. Erfarne ernæringsfysiologer i Roede har imidlertid erfart gjennom kurs i 40 år at frokost er viktig for kroppen når man skal ned i vekt. Ved å spise frokost reduseres overspising til måltidene senere på dagen, og det blir lettere å unngå unødvendig småspising mellom måltidene. De har også sett at det kan være en fordel å spise mesteparten av maten gjennom døgnet i løpet av den aktive delen av dagen. Dette er tross alt den tiden på døgnet hvor vi har størst behov for energi både til kropp og hode.

Myte 2: Lettbrus mer skadelig enn sukkerholdig brus.

Dette er ikke sant, og det er forskerne helt enige i. I lettbrus finner vi et søtstoff som heter aspartam, og det har gjennom mange medier blitt uttrykt skepsis for dette stoffet. Mange har hevdet at stoffet kan skade kroppen på ulike måter. Dette er noe av grunnen til at lettbrus og søtstoffet har blitt forsket mye på. Konklusjonen er at hverken lettbrus eller søtstoffet aspartam i seg selv øker risikoen for kreft eller diabetes, og heller ikke energiinntak eller kroppsvekt. Sukkerholdig brus derimot, inneholder mye tilsatt sukker som er meget ugunstig for helsa og energiregnskapet. Forskning tyder på at sukkerholdig brus øker risikoen for vektøkning, diabetes type 2 og en rekke andre livsstilsykdommer.

Myte 3: Du bør ikke spise etter kl. 19, disse måltidene legger du på deg av.

Dette er også feil og det er ingen forskning som kan dokumentere at det er slik. Selv om det under «myte 1» ble sagt at det kan være en fordel å få i seg hoveddelen av energiinntaket i løpet av den aktive delen av dagen, så er det viktigste at det totale energiinntaket er i balanse med aktivitetsmengde. Dette er viktigere enn hvilken tid på dagen energien inntas. Ernæringsfysiologene i Roede kan faktisk anbefale et lettere kveldsmåltid. De tenker at det er bedre å kose seg med dette enn å ende opp sulten i løpet av kvelden og gå på en «sprekk». Når det er sagt kan det være fornuftig å ikke innta det største måltidet i løpet av dagen på kvelden. I så fall vil du få i deg mye mer energi enn du behøver på denne tiden av døgnet og det kan føre til forstyrret nattesøvn.

Psst før vi går videre: lege og tv-kjendis Wasim Zahid har delt viktig innsikt om hjertets evne til å takle trening og risikoen for plutselig hjertestans hos unge.

Myte 4: Du legger på deg av karbohydrater.

Her går vi løs på kjernen i en av de store misforståelsene som surrer rundt i befolkningen. Dette er nemlig feil. Ernæringsfysiologer i Roede forklarer at det er det totale energiinntaket som betyr noe, og så lenge dette er i balanse med det du bruker av energi i løpet av samme periode. Kornprodukter, ris, pasta og potet har en naturlig plass i et sunt og variert kosthold. Videre forklarer ernæringsfysiologene at dersom du kutter ut disse matvarene, kutter du også ut de viktigste kildene til fiber, vitaminer og mineraler. Hvis du skal gjøre noen justeringer, er det kanskje heller justeringer i hvilke karbohydrater du får i deg. Behold de grove sortene, og styr heller unna de raffinerte karbohydratene som hvitt mel og sukker, som bidrar med mye energi og lite næring

Myte 5: Honning er sunnere enn sukker.

Mange vil nok bli overrasket over at dette faktisk ikke stemmer. I likhet med sukker, kommer alle kaloriene i honning fra sukkerarter. Det betyr at honning også kan anses som «tilsatt sukker», og gir like høy blodsukkerstigning som vanlig sukker.  Kostholdsekspertene fra Roede forteller at en spiseskje med honning overraskende nok inneholder flere kalorier enn en spiseskje sukker. Dette er fordi honning også inneholder litt vann, proteiner, vitaminer og mineraler. Likevel er det viktig å påpeke at må man spise flere hundre gram honning for å få noen helsegevinst av disse, vanligvis gunstige, næringsstoffene. Og det er i alle fall ikke anbefalt.

Myte 6: Frukt inneholder store mengder sukker og bør kuttes ut når du skal ned i vekt.

Dette er heller ikke sant. Det har ingen hensikt å kutte ut frukt hvis du ønsker å gå ned i vekt. Undersøkelser har faktisk vist det motsatte, nemlig at frukt har en gunstig effekt ved vektreduksjon. Frukt inneholder færre kalorier enn mange andre søte matvarer. Ved vektreduksjon er det avgjørende å ha et energiregnskap som går i underskudd, og det er lettere å få til med en appelsin enn en sjokolade. Roede-ekspertene vi har snakket med påpeker også at frukt dessuten inneholder massevis av nyttige næringsstoffer som kroppen behøver. Det vil si både fiber, vitaminer, og mineraler. Det gjør frukt til en nyttig matvare i et variert kosthold, i motsetning til godteri og søtsaker. Dessuten inneholder frukt og bær andre aktive stoffer som er gunstige for helsa vår, som for eksempel antioksidanter. Antioksidanter beskytter kroppen vår mot skade av frie radikaler og forebygger både sykdom og aldring.

Hvis du ønsker mer informasjon, flere kostholdsråd eller bare er veldig nysgjerrig kan du ha nytte av å besøke hjemmesidene til Roede. Dette innlegget er skrevet i samarbeid med deres erfarne folk innen klinisk ernæringsfysiologi.

Forresten, nå har influensasesongen satt i gang. Du kan lese litt mer om dette gufne viruset her!

 

Ønsker du å stille oss i Hjemmelegene et spørsmål?

Vi svarer gratis på enklere spørsmål. For å få svar på det du lurer på starter du på denne siden.

 

Kilder:

Ida Ufsvatn Michelsen (e-post)

Legestudent og skribent for Hjemmelegene

Finn ledig time

Vi er nå tilgjengelige i store deler av Østlandet og Rogaland. Østlandet: Oslo, Bærum, Asker, Drammen, Lillestrøm, Ski, Moss, Drøbak, Askim og Tønsberg. Rogaland: Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg.👩‍⚕

Dekningsområde i stor Oslo