Blir man immun mot corona og hvorfor er testing så viktig?

«Test, test, test!», sa WHO midt i mars. I april fulgte de opp med «ingen bevis for immunitet mot COVID-19». Bør jeg teste meg, og blir man immun hvis man har hatt corona allerede? Les legens svar.

lege hjemmelegene nicolai skarsgård
Lege og daglig leder i Hjemmelegene, Nicolai Skarsgård

Kort svar for travle folk: Vi vet ikke om man blir immun ennå. Men nå kan man ta corona test hjemme. Vi kan teste både for pågående infeksjon med en neseprøve, og gjennomgått infeksjon med en test for antistoffer. De som har mistanke om COVID-19 og symptomer bør snakke med lege, og eventuelt testes. De som lurer på om de har hatt corona, kan få svar.

Bakgrunn: Hvor står vi nå?

COVID-19-pandemien antas å ha startet i desember på et matmarked i Wuhan, en by med ca 11 millioner innbyggere i Hubei-regionen i indre Kina. Herfra spredde viruset seg raskt til land over hele verden, som har blitt stengt ned i tur og orden i forsøket på å stoppe spredningen. Norge innførte de strengeste tiltakene siden krigen i mars måned, og det ser ut som tiltakene har vært veldig effektive.

Per dags dato antas smittetallet i Norge – den nå berømte R – å være under 0,7. En ny smittet vil i snitt bare smitte 0,7 nye personer. Siden dette tallet er mindre enn 1, ser vi at spredningen avtar. Vi ser færre nye smittetilfeller, innlagte på sykehus og dødsfall. Vi skal være glade for at vi har et land med store ressurser, sterk handlekraft, og høy grad av tillit i befolkningen. Mens andre land fortsatt er langt hardere rammet enn Norge, flyttes diskusjonen her i landet til «gjenåpningen av samfunnet». Det er her spørsmålene melder seg rundt immunitet, vaksiner, og testing. La meg forsøke å fortelle hva vi vet og ikke vet.

Blir man immun mot corona?

Immunsystemet er komplekst, så vi forenkler litt. Immunitet betyr at kroppen er beskyttet mot en infeksjon. Når kroppen vår merker en inntrenger i systemet, så har vi heldigvis flere forsvarslinjer. Tidlig i forløpet har vi noen hvite blodceller – makrofager – som raskt kan angripe ukjente inntrengere og allerede infekterte celler, for å holde utbruddet under kontroll. Senere i forløpet kommer andre hvite blodceller inn. B-lymfocyttene jobber intenst for å finne spesifikke kjennetegn på inntrengeren som gjør at de kan utslettes raskt og målrettet. Se for deg en nøkkel som passer i en lås. Antistoffene er nøklene som passer i virusets lås. Så fort vi finner nøkkelen, masseproduserer B-cellene antistoff. Antistoffet binder seg til virus, som enten uskadeliggjøres eller «flagges» slik at makrofagene kan destruere dem.

Etter en gjennomgått infeksjon vil de fleste fortsatt ha slike antistoffer som sirkulerer i blodet. Og vi har også egne såkalte «hukommelsesceller», som har i oppgave å spare på alle «nøkler» vi lager, i tilfelle de kan være nyttige senere. Det er slik vi blir immune. Kroppen har allerede antistoffer mot et virus, og bekjemper viruset effektivt med en gang vi eksponeres igjen. Etter en infeksjon med meslinger eller vannkopper, varer immuniteten oftest livet ut. Når det gjelder influensa, varer immuniteten kortere. Når det gjelder corona-virus, så vet vi ikke hvor lenge man er immun. Vi trenger mer tid og forskning til å fastslå dette. Når det er sagt så mener de fleste eksperter at vi sannsynligvis blir immune i en viss periode etter en corona-infeksjon.

Når kommer vaksinen?

Hvis man kan bli immun, så er spørsmålet om vi kan lage en vaksine som gjør at man ikke trenger å gjennomgå infeksjon først. Vaksiner fungerer ved at man narrer kroppen til å tro vi har en infeksjon, ved å injisere deler av et dødt, eller levende, inaktivert virus i kroppen. Vips, så lager kroppen antistoffer på samme måte som ved vanlig infeksjon. Og vi blir immune.

Men utfordringene her er mange. Vi vet jo ikke sikkert om vi i det hele tatt kan bli immune mot COVID-19. Og hvis vi kan, må vi finne en vaksine som kan utløse en slik immunrespons. Også må vi teste dette på mange mennesker for å fastslå at det virker, og at vaksinen er trygg. Til sist må vaksinene produseres i stort antall, og fordeles ut i hele verden. Det krever både tid og kapital. Av alle disse grunnene vil det ta tid før du og jeg kan ta en vaksine mot COVID-19. Hvis en av de vaksinene som nå er i utprøving faktisk fungerer, vil noen optimister kanskje mene at en vaksine kan være klar om 6-12 måneder. Andre er mer pessimistiske, og viser til at vi aldri har lykkes med å lage vaksiner som fungerer mot HIV. Ei heller SARS og MERS, som jo også er corona-virus og dermed beslektet med viruset SARS-CoV-2.

Ønsker du oppdateringer?

Legg igjen din e-post, så vil vi sende deg informasjon relatert til covid, influensa og andre virus.

Hvordan kan man teste seg for corona?

Det finnes to ulike måter å teste seg på i dag, med ulike formål. Den ene tester for pågående infeksjon, og tas med en slags q-tip i nese og munn. Testen sjekker rett og slett om vi har virus i nese og svelg, som tegn på en pågående infeksjon. Analysen skjer på et laboratorium, og man får svar i løpet av 1-2 dager. Det er denne testen vi snakker om når vi teller antall smittetilfeller i Norge og i verden. Testen er ganske sikker, så lenge den utføres riktig. Men man kan godt få negativt testsvar selv om man er syk, og spesielt tidlig i forløpet. Våre leger kan teste alle personer med symptomer, hjemme. Testingen utføres i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet (FHI), og prøvesvar og positive pasienter rapporteres inn løpende til samme sted.

Den andre testen kan vise om man har gjennomgått infeksjon allerede. Den tester for antistoffer og tas med et prikk i fingeren. Den kan tas tidligst 14 dager etter symptomdebut. Testene har vært omdiskuterte, fordi noen begynte å selge disse over nett til privatpersoner, og bruke de på feil måte. Men nå har de fått grønt lys, så lenge de brukes riktig. Testene er kun godkjent til bruk hvis de tas og tolkes av helsepersonell, og det er bare 3-4 ulike tester som har fått klarsignal. Våre leger bruker Acro Biotech sin hurtigtest som fikk grønt lys av FHI sist uke. Disse testene har en anslått sensitivitet 80-90%, så lenge man venter minst 14 dager etter man har vært syk. Med andre ord er testene ganske gode til å avsløre om man har hatt corona allerede. Men 80-90%, betyr jo omvendt at testen kan gi feil svar i 10-20% av tilfellene. Og testen vil ikke kunne avsløre om man har corona nå, men bare ikke har dannet antistoffer ennå. Med andre ord, skal man være litt forsiktig med å trekke bastante konklusjoner.

Hjemmelegene utfører corona test hjemme.

Så hva er egentlig poenget med testing, da?

Selv om det er usikkerhet knyttet til testmetodene, er det viktig at vi tester bredt i Norge. Og det er blir enda viktigere fremover. Ingen ønsker en runde to med ukontrollert spredning, og testing er helt avgjørende for å sikre en kontrollert gjenåpning av samfunnet. Utstrakt testing er nyttig for å se hvor stor andel av befolkningen som har pågående eller gjennomgått infeksjon. Mange land har gjort små og store stikkprøver allerede, som har vist større smittespredning i befolkningen enn antatt. I Norge gjorde man nylig en stikkprøve av 400 personer i Oslo, som viste at bare 2% hadde antistoffer mot coronavirus. Undersøkelsen viser at den norske befolkningen i liten grad viser tegn til gjennomgått infeksjon. Derfor er vi fortsatt er sårbare for nye utbrudd. Det blir nok flere slike stikkprøver fremover, på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

For deg som lurer på om du eller noen i familien faktisk har hatt corona, så kan testen gi en nyttig pekepinn. Vi ser også at testing i seg selv bidrar til bevisstgjøring. Var den forkjølelsen du hadde i februar, faktisk corona-virus? Der mange tror de kanskje har hatt corona allerede, og feilaktig tror at faren er over, så kan man nå ta en test og få et svar.

«Test, test, test!», sa WHO.

Så da er det akkurat det vi gjør. Hjemme, så klart.

Våre leger kan teste for pågående og gjennomgått infeksjon, hjemme hos deg. Hvis du «bare» har behov for å snakke med lege eller kanskje en ny resept, kan du trygt og enkelt starte en legechat her. Eller bestille en lege hjem til deg her.

Kilder: FHI.no, WHO, the Economist 30.april, Aftenposten 7.mai

Nicolai Skarsgård (e-post)